Mulig det ordtaket ikke helt dekker det jeg vil frem til. Men i allefall, om man hverken har stue pga oppussing eller tid til å gå på kafé, må man lage en stue eller kafé selv. Jeg skulle få besøk av min gode venninne, Liva, ikveld og hadde lyst til å unngå det rotete, gamle kjøkkenet som for tiden har blitt et slags allrom.
Aha! Pling! Jeg kom plutselig på at selv om gjesterommet ("mors rom") ikke er helt ferdig, lampen ikke har lys, og det mangler vinduskarmer, fotlister og dører, er det jo nymalt og pent. Hvorfor ikke lage min egen lille kafé så lenge? Jeg fikk med ett blod på tann, og i god man-tager-hva-man-haver-ånd godt iblandet ekstatisk interiørelskov, innredet jeg en provisorisk liten spiseplass med inspirerende detaljer rundt. Slike ting gjør meg barnslig lykkelig! Jeg klarte til og med og glemme at pus fortsatt er forsvunnet for en stund. Oswald har vært borte siden 19.april, og vi aner ikke om han befinner seg i en garasje, i et fremmed hjem eller løper rundt på de evige jaktmarker...
Jeg plukket friske hvitveis, laget mørkbrent kaffe, dekket på og tente noen enkle stearinlys. Blåbær i en skål, vaniljesaus fra pakke og noen biter Belvita sjokolade -og voilá! Kafé på det tomme gjesterommet!
Nå har vi sittet og pratet om alt mellom himmel og jord, og jeg kjenner meg glad og takknemlig. Det er så lite som skal til! En god venn, enkle, koselige omgivelser og mørkbrent kaffe, og du føler deg rett og slett rik på lykke.
Kanskje kan dette inspirere? Hvem trenger fancy og dyre kafeer?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar